The Solar Journey

7. feb, 2019

Endelig er jeg fremme i Uganda etter en nydelig helg i Helsinki med min venninne Amanda. Været i Helsinki var snøstorm så det ble ingen solenergi-bygg der. Får ta det igjen etterhvert. 

Snø og vind i Helsinki, men vi har kost oss masse! Skal innrømme det er ganske digg å komme ned i varmen nå. 


Hadde 9 timers mellomlanding i Dubai, så da dro jeg på stranden og hang i hengekøyen min mens jeg ventet. 

Nå skal jeg altså tilbringe ca 3 uker i Afrika. Jeg skal jobbe frivillig på et prosjekt i Uganda den første tiden, før jeg reiser videre en tur til Rwanda og Zambia etterpå. 

Kan nesten ikke tro at det allerede er 5 år siden sist gang jeg var i Afrika. Det føles virkelig ikke som om det var så lenge siden. 

Jeg kjente igjen følelsen med en gang jeg kom ut av flyplassen. Lukten av den fuktige, tropiske luften tok meg rett tilbake til følelsen av frihet, safari og smaken av Savanna Cider (som er den beste Cideren i verden). Gode minner. 

Jeg landet på Entebbe flyplass i Uganda, en time utenfor hovedstaden, Kampala, kl 02.30. En smule sliten etter en 35 timers reise fra Helsinki. En søt dame sto der og ventet med et stort skilt med navnet mitt på, og kjørte meg hele veien til hostellet. 

Jeg ble vist til en varm og fuktig sovesal uten aircondition, men jeg var så trøtt at jeg sovnet det sekundet jeg la meg ned. 

Utsikt

Dagen etter våknet jeg og gikk ned til frokost. Hostellet så helt herlig ut i dagslys. Jeg gikk bort til en jente som satt alene på et bord og spurte om jeg kunne sitte med henne. Frokosten var nydelig og jeg fikk pratet mye med både henne og jenta som satt på nabobordet. Hun på nabobordet het Paradis og kom fra nabolandet Rwanda. Jeg fortalte at jeg har planer om å dra dit om noen uker, og ble med en gang invitert til å bo hos henne. Jeg elsker backpackerlivet. Det er så lett å bli kjent med folk. 

Resten av dagen tilbragte jeg sammen med Paradis. Vi gikk på shopping og sjekket ut det lokale markedet. På kvelden var det quiznight på hostellet. Helt overfullt med folk, men så utrolig gøy! Det er helt herlig å kjenne på hvor hjemme jeg føler meg på hosteller som dette. 

Idag er andre dagen min hos Sunami Solar, som er organisasjonen jeg skal jobbe frivillig for de neste to ukene. Kommer til å fortelle mer om den etterhvert på GEC bloggen. 

Bilderesultat for sunami solar

Men altså bare det å komme seg til kontoret her, har vært et lite eventyr. Den viktigste formen for transport her inni byen er nemlig “bodabodas” som basicly er moped-taxier. Man kan hoppe på disse Boda´ene hvor som helst, men den tryggeste måten er å bestille “safe-bodas” via en app. Det fungerer på akkurat samme måte som Uber egentlig. Forskjellen på de som er safe og ikke, er egentlig bare at du får ha på hjelm, og at de blir gps-tracket via appen. Derav mindre sjanse for at jeg skal bli kidnappet (hehe, slapp av mamma, det var en tull) Fordelen med å ta disse mopedene er jo at man slipper å stå i eviglange bilkøer. De raser forbi køene, i et trafikkbilde jeg bare kunne drømt om å forstå meg på. Kaoset er komplett, men jeg kom meg frem i god behold! 

Meg bakpå en såkalt "safe boda". Føltes ikke spesielt safe for å være ærlig, da han kjørte med en hånd på rattet mens han sjekket kartet på mobilen store deler av turen. Blir nok en del Uber også fremover.

Denne uken skal jeg være på kontoret til Sunami her i Kampala. Til helgen skal jeg nok utforske en av de andre byene sammen med noen av mine nye venner. Så da blir det nok litt mer interessant blogg da. Neste uke skal jeg til en by som heter Mbale, helt øst i Uganda. Der skal jeg få være med ut til flere av kundene deres langt ute på landsbygda. Det blir så utrolig spennende! Gleder meg virkelig til å se litt mer av det “ekte” Uganda! 

Det mørke bygget i midten er kontorbygget jeg holder til i denne uken.

Jeg kommer nok til å blogge mest for Glava Energy Center (GEC) (blogg.glavaenergycenter.se) fremover. Mesteparten av turen min går jo ut på å drive med ulike solenergiprosjekter verden over. For å få kontaktpersoner til prosjekter, er det helt avgjørende at bloggen når ut til de riktige personene. Sikkert litt forvirrende med to blogger, men ettersom store deler av solenergibransjen leser GEC bloggen, blir det viktig for meg å prioritere bloggingen på den plattformen. Der blir det nok mest solenergi-relaterte blogger, blandet med litt reisebrev. Skal allikevel få prøvd å blogge litt her og der på min egen blogg også innimellom. Jeg synes jeg det er litt fint å kunne skrive litt mer personlig og uformelt om opplevelsene her når jeg føler for det. For de fleste hjemme som ikke er like gira på solenergi som meg, er nok det mer interessant å lese også. Vi får se litt an hvordan det blir etterhvert. 

Men nå er jeg altså i gang! Hvis du vil se bilder underveis, så legger jeg ut på instagram-story nesten hver dag. Følg meg gjerne på @skaatans.  

Stay Tuned!

 

- Christina

 

29. nov, 2018

Video from my visit to Glava Energy Center in Sweden! It truly is an amazing place for a solar power enthusiast like me.

25. nov, 2018

The Solar Journey

Project #1 Glava Energy Center, Sweden

Even though the adventure has not started yet, I was so lucky to get a trial run this week. The whole thing started when I attended the monthly Clean Tuesday seminar i Oslo. This time focusing on solar power and firehazards. Afterwards I met a Swedish solar expert called Tommy Strömberg. He liked the idea of my solar travel project, and spontaneously invited me to join him to Glava Energy Center in Sweden the following Friday.

I went straight home, called to make arrangements with my boss at Entro, and booked myself a rental car. These kinds of opportunities do not come along that often, and there was no way I would miss out on this one.

Friday morning I drove across the Swedish border and into a small town called Glava. There I was welcomed by Tommy and his colleagues. I started by joining the end of their meeting, before they took me to lunch at the local pizzeria.


Lunchtime


Pure Silicon (Silisium på norsk)

Glava Energy Center is, as they put it themselves, a successful international test center for the renewable energy solutions of tomorrow. There is a solar cell laboratory, a massive module factory, and a huge test center outside.

Tommy took me everywhere, answering all of my questions. I don´t believe I have learned this much in just one day, ever before in my life.

First we went through the laboratory. This was actually the first time I saw a real life solar cell. I had imagined it would be thicker. It was almost paper thin, and seemed so very fragile. It was also blue, and had small wires inside.


The Blue Solar Cell


I never realized polycrystalline was so beautiful

Afterwards, we went through the whole factory. This was one of the first fully automatic solar module factories to be made. Tommy knew all about it. He was, after all one of its founders. He took me through the whole process. He explained everything that happened, all the potential risks, all the tests and how all the machines worked. All of my questions were answered, and I learned so much. Being able to see all the parts of the process really gave me a better understanding of how solar modules are made and how they work.


Solar test center

Then we went to see the test center outside. A massive test center, representing almost all the technologies I have ever read about. For the first time I got to see it all in real life.  He took me through all of it. Every technology, all the different solar cells, the mounting systems, the inverters, the off grid systems, the battery banks and everything else. I have studied this, and read so much about it, but seeing it all in person, really gave me a new and better understanding of it all.


Happy tourist/student

I have been flirting with solar power for a long time, and I might even have had crush on it lately. But now? Now I have fallen completely in love. I really cannot believe I will get to do this for a full year. Travelling all over the world, learning all about my new professional passion. I feel so lucky, and so proud of myself for chasing my dreams.

Thank you so much Tommy Strömberg for taking your time to teach me! I am forever grateful!

- Christina