12. mai, 2019

Reiseblogg Mellom-Amerika

Backpacking i Costa Rica og Panama

Henger visst litt etter med reisebloggingen denne gangen, siden jeg må prioritere solbloggen. Skal allikevel innrømme at jeg har hatt det så gøy og så travelt at jeg rett og slett ikke har tatt meg tid til det. Hvem skulle tro det var så travelt å ha «ferie» et år?

Meen, bedre sent enn aldri. Nå sitter jeg i Tyskland, over en måned etter. Her pøsregner det, men det er heldigvis perfekt sitte-inne-på-koselig-cafe-og-blogge-vær! I motsetning til Mellom- Amerikas solfylte og vakre strender. Der frister det lite å sitte inne å blogge. 

Turen min til Mellom-Amerika startet i Costa Rica, hvor jeg tilbragte den første tiden på et solenergi-opplæringssenter. Der lærte jeg å installere ulike typer solenergi. Det var fantastisk spennende og lærerikt! Egentlig hadde jeg håpet at jeg skulle få til å besøke noen sol-prosjekter mens jeg reiste rundt der etterpå, men det fikk jeg altså ikke til (det er faktisk ikke så mye solenergi der enda). Så da var jeg «stuck» i paradis i 5 uker før neste flybillett var booket. Ånei, så fælt, haha. Så da ble det backpacking istedet! 


På solkurset! Dette bildet ble tatt på kvinnedagen! Følte jeg brukte den bra, som eneste kvinne på installatørkurs.


Kurs fullført! Jeg kan nå installere solcellepanel på 3 ulike tak/system. 


Eneste kvinne, men gjett om det her var gøy! Her med mine klassekompiser og lærere!

Dagen etter at sol-kurset var ferdig, ble jeg med to av mine med-studenter til en strand-by som het Manuel Antonio. Her dro vi i en nasjonalpark og slappet av, før jeg satte kursen nordover til neste by. 


Kompis fra Manuel Antonio National Park


Den gjengen her.. Ikke la deg lure av et søtt utseende, for de her er litt av noen tyver! De listet seg bort og stakk av med sekken til en dame som sov på stranden, som deretter måtte sloss i drakamp for å få sekken sin tilbake. Haha!! Jeg tror de der stripete fengselsuniformene og maskene på tegneserietyver er inspirert av den gjengen her. Makan til smarte små tyver, haha!

Så dro jeg videre til neste by; Jaco, en solfylt turistby på stillehavssiden. Her var det helt nydelig. Jeg tilbragte flere dager til å surfe, bade og drikke sangria. Det var lett å bli kjent med folk, da hotellet var fullt av dem. Merkelig hvordan man kan reise alene uten å faktisk være alene et eneste sekund. 


Surfing i solnedgangen i Jaco. Digg å sitte på brettet og vente på neste bølge. 


Solnedgangene på denne siden av Costa Rica var helt fantastiske. Perfekt bakgrunn for slike turnebilder..hehe


Og slik var livet i Jaco, surfing, boogieboarding, solnedganger og sangria!

Så gikk turen videre til Santa Theresa. Jeg tok båt dit, og på veien stoppet båten i en liten by som het Montezuma. Jeg hadde tenkt å droppe den, da jeg hadde hørt så mye bra om Santa Theresa istedet. Men altså, da båten stoppet der, ble jeg forelsket med første øyekast. Montezuma var heeeeelt nydelig, så etter bare to netter i Santa Theresa dro jeg tilbake til Montezuma. Jeg traff en jente fra England på veien, og vi reiste sammen i litt over en uke. 

Montezuma toppet rett og slett listen over alle steder jeg har likt meg best. En bitteliten by, med kun en liten gate. Omringet av jungel, fjell og fossefall på den ene siden. På andre siden kilometer lange, tomme strender. Det var nesten ingen turister her, bare litt backpackere og et par andre folk her og der. Vi fikk hele strendene for oss selv. Vi badet i fossefall og spiste god mat. Hadde piknik på stranden på kvelden, hvor vi drakk vin fra supermarkedet, i vinglass vi hadde stjålet med oss fra hotellet. Vi pratet og så på folk som hadde tent bål like ved. Stjernehimmelen var så klar. Dette var paradis. Virkelig et fantastisk sted. 


Meg og min venninne, Becks som bader i fossefall i Montezuma. 


Åh, som jeg elsker å bade i fossefall!

Den ene dagen dro vi på båttur til en øy som heter La Tortuga Island. På veien dit stoppet vi på en annen strand, hvor vi fikk bade, og kose med hunder! 


Sjekk ut den her nydelige stranden! Havet var helt krystallklart!

Fikk også en ny venn på denne stranden. (Og for de som måtte bekymre seg; Ja, jeg er vaksinert mot Rabies)


La Tortuga Island!


Her fikk vi snorkle i flere timer!

Så en sykt søt blow-fish. 


Meg og Becks på stranden

Siste dagen i Montezuma flyttet vi til et hostell, hvor vi hadde en helt syk havutsikt, strender på begge sider, hengekøyer og naturlige badebasseng hvor sjøvann hadde fylt opp små kratere på stranden. Der var vannet godt og varmt, veldig salt, og med en upåklagelig utsikt. 

Så dersom noen tenker seg til Costa Rica noen gang; Montezuma er stedet å dra!

f
Naturlige basseng like ved hostellet! Et helt ekte "infinity-pool" rett og slett.

Etter Montezuma, dro jeg og venninnen min til Drake Bay, helt sør i Costa Rica (i motsatt retning av hvor vi egentlig var). Det var litt av en prosess. Vi tok båt, en shuttlebus, en vanlig buss, og nok en båt. Der bodde vi i en jungelhytte, omringet av vill natur og ville dyr. Ulempen der, var at det var sikker 45 grader, 99% luftfuktighet, og en hel haug av insekter. Til tross for hvor fint det var, holdt jeg ikke ut lenge.


På båten, gjennom mangrove-skogene, for å komme oss til Drake Bay. 


Drake Bay!


De hadde en sykt søt valp på restauranten, så både meg og Becks endte med å sitte på gulvet og kose med den istedet for å spise som vanlige folk...

Et par dager senere bestemte jeg meg for å dra til Panama. Jeg skulle til Bocas del Toros, noen øyer på den karibiske siden. Jeg var altså ganske langt unna, men tenkte jeg kunne gjøre et forsøk på å komme meg dit på bare en dag. Det ble litt av et prosjekt! Jeg startet kl 06 om morgenen...


Jeg skulle altså fra tuppen av den Gule, til tuppen av dem blå. Men endte, på tuppen av den orange..


Først måtte jeg ta båten fra Drake Bay til nærmeste by. 


Så fulgte både taxi og flere lokalbusser. Å få sitteplass på lokalbusser er ikke nødvendigvis lett. Måtte sitte på gulvet mesteparten av tiden:)

Jeg måtte ta båt, taxi, buss, enda en buss og krysse den værste grensen jeg noen gang har vært på for å komme til Panama. De holdt meg der i over 2 timer, og presset folk så hardt at hun ene som sto foran meg i køen begynte å gråte. For noen grusomme folk. 

Meen til slutt kom jeg meg gjennom grensen, og satte meg på neste buss. Etter den var det enda en buss, og nå hadde jeg reist i 14 timer, før jeg kom frem til den karibiske siden av Panama. Siste båten til øyene var gått for flere timer siden, det var blitt sent, og jeg ankom en mørk og trist liten by i pøsregn, helt alene.

Heldigvis hadde jeg fått venner på bussen som passet på meg. Han ene var politimann, så han sørget for at jeg fikk skyss av en politibil som kjørte meg til et hotell. De sørget for at jeg kom meg trygt inn. Så det er et tips til folk som reiser alene; bli kjent med de lokale, slik at de føler de har et ansvar for deg. Har ikke tall på hvor mange ganger lokale folk har tatt meg inn i varmen og passet på meg. Folk flest er snille og medmenneskelige på alle verdens kanter. Etter så mange reiser føler jeg også at jeg har utviklet «en god vibe» på hvem man kan stole på og ikke. Og så var det litt kult å bli kjørt av en politibil i Panama, hehe. 

Dagen etter tok jeg båten til øyene, Bocas Del Toros!

 
Endelig på ferjen!

Det var et fantastisk sted, med herlige folk, turkist hav og masse god mat. Et typisk feriested, men ettersom det var utenfor turistsesong, var det akkurat passe mengde folk der. Blå himmel, sjø på alle kanter, sangria og dans. Åh, som jeg koste meg på Bocas. Anbefales på det sterkeste til de som vil dra til et litt mer eksotisk «syden».


På hosellet på Bocas Del Toros, for et nydelig sted!


Nøyt livet til det fulleste. 


Gjengen jeg hang med


Mat og smoothie med utsikten.

Så gikk veien videre tilbake til Costa Rica. Jeg dro sammen med en venninne jeg fikk på Bocas, siden vi skulle tilbake samme dag. Jeg tenkte det var fint å komme seg over grensen sammen med noen, i tilfelle den var like fæl som den forrige. Men å komme tilbake til Costa Rica var lett som en plett. De stilte et spørsmål, før de stemplet passet og sa velkommen tilbake. Gjett om jeg var lettet. 


Kjørte lokalbussen i heeelt feil retning på vei til grensen, og endte opp her, midt i ingenmannsland, mens vi ventet på neste buss tilbake..

Jeg tenkte å sjekke ut den karibiske siden av Costa Rica, men det pøsregnet, og værmeldingen sa det ikke kom til å slutte i nærmeste fremtid. Jeg ville naturligvis ikke bruke tiden min på å sitte inne å se på regnet, så jeg bestemte meg for å dra videre allerede dagen etter. 

Jeg utforsket istedet hovedstaden San Jose (som ligger midt i landet) et par dager, før jeg bestemte meg for å dra til Nicaragua. San Jose var en fin by, og jeg likte meg veldig godt der!


Dro på walking Tour for å få sett litt mer av byen!


Utforsket vakre kirker


Så de fine parkene. Dette er en ingefærblomst! Det er altså roten til denne blomsten som er ingefær! Er ikke det litt kult? 


Byen var full av vakker streetart!

Så gikk turen videre til Nicaragua! Men Nicaragua var så fantastisk at det fortjener en helt egen blogpost, så det får bli neste. 

Stay tuned!

- Christina